Landnotat næringslivets samfunnsansvar - Singapore

Rammebetingelser og investeringer i Singapore                                                                  

Singapore er et land med en av verdens mest åpne og dynamiske økonomier kjennetegnet ved gjennomgående sterk vekst, høy levestandard, høyt utviklet infrastruktur, sterk beskyttelse av privat eiendomsrett og stor vekt på meritokrati og anti-korrupsjons tiltak. Verdensbanken rangerte i 2010 Singapore øverst på listen over land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet (i). I analyser av institusjoner, lovgivning og relevante tjenester som forenkler næringsvirksomhet, scorer Singapore særlig høyt på effektive import/eksport prosedyrer, regulering av forretningsdrift, effektivitet hos lokale myndigheter, lokal konkurranse, åpenhet for utenlandske deltakelse i næringslivet, liberale regler for ansettelse av ønsket utenlandsk arbeidskraft, samt etikk og lav korrupsjon.

Myndighetenes offisielle portal for forretningsdrift, EnterpriseOne (One Network for Enterprises) (ii), er et nyttig verktøy for bedrifter som søker informasjon om landets regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet.

Singapore-baserte selskaper som vil ekspandere internasjonalt vil finne nyttig informasjon hos IE Singapore (iii). SPRING Singapore (iv) er landets myndighetsorgan med ansvar for forretningsutvikling, innovasjon og utvikling av en konkurransedyktig sektor for små og mellomstore bedrifter (SMEs).

Norge er verdens 6. største direkte utenlandsinvestor i Singapore. Norskrelaterte bedriftsetableringer har steget til 170 - en av de største norske bedriftskonsentrasjoner utenfor Norges grenser. Ofte er norske selskapers kontor i Singapore regionalt hovedkvarter for Sørøst Asia.

Dette landnotat er avgrenset til relevante tematiske områder innen CSR som norske bedrifter bør være oppmerksomme på i Singapore. Norske selskaper etablert i Singapore, men med virksomhet også utenfor landets grenser henvises til å søke veiledning i det CSR-landnotat som er utarbeidet for det aktuelle land.

Fremveksten av CSR i Singapore                                                                                                 

De få studiene som har tatt for seg bredden og penetreringsnivået av CSR i Sørøst Asia viser at Singapore ikke kan regnes som et foregangsland. Aktiv bruk av CSR i singaporske bedrifter er generelt lavere enn i Norge og Europa for øvrig (v). I en undersøkelse fra 2008 utført av ministeriet for handel og industri (MTI) (vi),  rapporterte kun 40 prosent av de 507 Singapore-baserte bedrifter at de var kjent med CSR-begrepet. Av disse hadde 2/3 av bedriftene implementert CSR-aktiviteter. 

Bruk av CSR i Singapore er i stor grad basert på frivillighet, og myndighetene har så langt avstått fra å innføre et eget lovverk for bedrifters samfunnsansvar. Staten spiller likevel en viktig rolle som initiativtaker til CSR-agendaen. Statens tilnærming er å bruke partnerskap med privat sektor hvor de oppfordrer til bruk av CSR gjennom å fremheve best practices.

Et trepartssamarbeid mellom stat, privat sektor og fagforeningene, the National Tripartite Committee on CSR, ble etablert i 2004 med formål om å fremme CSR i Singapore. Et år senere ble the Singapore Compact for Corporate Social Responsibility, på initiativ fra Ministry of Manpower (MOM) (vii), lansert som et forum for samarbeid, støtte, strategisk veiledning, informasjonsdeling, samt koordinering av CSR-programmer. Singapore Compacts  definisjon av CSR er uten nevneverdige forskjeller fra den norske definisjonen (viiii).

Bevisstheten rundt bedrifters samfunnsansvar har økt som følge av Singapore Compacts arbeid. Det registreres at forskjellige forhold relatert til CSR nesten daglig omtales i media og at det stadig igangsettes forskjellige initativ som setter fokus på bedrifter som inkorporerer CSR-relaterte aspekter i sine forretningsstrategier. Et eksempel er at handels-, industri- og arbeidsministeren, på vegne av The Tripartite Alliance for Fair Employment Practices (Tafep) (ix), har lansert en pris som skal tildeles bedrifter som fremmer rekruttering av arbeidskraft uavhengig av alder, rase, kjønn, religion eller familiestatus.

Det er mange logiske forklaringsfaktorer bak den økte fokuseringen på samfunnsansvar i Singapore. For det første er bystatens åpne økonomi svært utsatt for globale trender som utbredelsen av CSR. Som handelsavhengig økonomi, hvor multinasjonale selskaper står for ca. 44% av verdiskapningen i landet er det svært viktig for Singapore å bevare sitt gode rykte som et samfunn med et sunt og bærekraftig investeringsklima som legger forholdene til rette for ledende multinasjonale selskapers fortsatte tilstedeværelse. Globalisering fører med seg en stadig økt bevissthet internasjonalt hos konsumenter og investorer, som har gjort CSR til et tema som Singapore-baserte firmaer ikke lenger kan ignorere. Både myndigheter og privat sektor fokuserer i stor grad på ”the business case for CSR”, hvor bedriftenes samfunnsansvar sees som et strategisk konkurransefortrinn  som bidrar til  innovasjon. Myndighetenes fremtredende rolle i CSR-bevegelsen er naturlig følge av statens sentrale rolle i det singaporske samfunnet. Det har vært registrert at enkelte Singapore-baserte firmaer som kan vise til gode meritter innen CSR, har kommet seg bedre gjennom finanskrisen enn de som ikke har samme fokus. Undersøkelser viser blant annet at firmaer som er opptatt av CSR har lettere for å tiltrekke seg og beholde ung arbeidskraft.  Dette er arbeidstakere som i økende grad utviser bevissthet rundt arbeidsgiveres oppførsel i en bredere samfunnsmessig sammenheng. Forretningskulturen i Øst- og Sørøst Asia er i stor grad bygd opp rundt konfucianisme med fokus på verdier som etisk lederskap, sosialt ansvar, samarbeid og stabilitet. Regionens raske økonomiske vekst tilskrives ofte disse verdiene. De har trolig også spilt en viktig rolle i å fremme CSR-agendaen i Singapore.

ASEAN CSR-Network er opprettet etter et felles initiativ fra samfunnsansvarsnettverk i Singapore, Malaysia, Thailand, Indonesia og Filippinene på et ASEAN møte i mars 2010. Formell godkjennelse fra ASEAN-sekretariatet forventes å være på plass i løpet av november 2010. ASEANs CSR-Network har hovedsete hos Singapores nasjonale CSR-nettverk. Driftsmidler vil skaffes fra flere kilder. Nettverkets mandat er basert på ASEANs ikke-innblandingsprinsipp og vil begrenses til en rådgivende rolle, en slags ”felles samvittighet” for medlemslandene. Selv om man vil basere seg på internasjonalt aksepterte normer for CSR-konseptet (Global Compact) gjenstår mye arbeid mht uforming av konkrete prosjekter og arbeidsmetoder. Det arbeides med å definere strategiske partnere. I denne forbindelse uttrykkes interesse for samarbeid med vestlige representanter.

Menneskerettigheter                                                                                                         

Singapore fremstår i de fleste sammenhenger som en moderne og velutviklet rettsstat, med respekt for grunnleggende menneskerettigheter, herunder beskyttelse av privat eiendomsrett. Singapore er et sekulært samfunn, og religionsfrihet praktiseres.  Domstolene er i henhold til konstitusjonen uavhengige, og har høy anseelse med hensyn til kompetanse. Landets rettssystem anses å være blant Asias mest velfungerende. Derimot kommer Singapore dårligere ut i internasjonale NGO’ers rangeringer for ytringsfrihet, pressefrihet og politisk frihet. Singapore har lenge fremmet det syn at menneskerettigheter er et vestlig konsept som i overdreven grad fokuserer på individets rettigheter på bekostning av fellesskapet. De s.k. asiatiske verdier er bl.a. basert på harmoni, samarbeid og en hierarkisk beslutningsmodell.  Man viser til at politisk stabilitet, streng lovgivning og fravær av konflikter har gitt økonomisk uttelling ved å trekke utenlandsinvesteringer til landet.

Arbeidslivsforhold

Singapore har ratifisert fem av ILOs åtte kjernekonvensjoner (x). Følgende er ikke er ratifisert:

• Konvensjon  nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten.

Organisasjonsretten er likevel i stor grad akseptert. Arbeidere i privat

sektor har rett til å organisere seg, samt å etablere fagforeninger. Dette

gjelder ikke for arbeidere i offentlig sektor, selv om det i praksis gjøres unntak fra dette forbudet. Retten til kollektive forhandlinger er også beskyttet etter singaporsk rett og slike gjennomføres i praksis.

Streikeretten er anerkjent, men begrenset og utøves sjelden. De fleste

tvister blir løst gjennom megling (xi).

• Konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid

Tvangsarbeid er forbudt ved lov og forekommer generelt ikke. Det foreligger dog indikasjoner på at tilfeller av menneskesmugling  kan forekomme.

• Konvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetting og yrke (xiii)

Diskriminering i arbeidslivet er forbudt ved lov. Til tross for at gapet er blitt mindre,  får kvinner fortsatt mindre lønn for likt arbeid i en del yrker. Det er også en høyere andel av kvinner i lavtlønnede og ufaglærte jobber, og kvinner har svært få lederstillinger i privat sektor. Regjeringen fikk i år sin første kvinnelige minister. Situasjonen til et betydelig antall utenlandske hushjelper fra regionen er stadig gjenstand for debatt. Til tross for beskyttelse i lovverket, gjør lave lønninger og avhengighetsforhold til arbeidsgiver dem sårbare. Det er ingen indikasjoner på at barnearbeid forekommer i Singapore, noe som tilskrives myndighetenes høye prioritering av utdanning.

Det kanskje viktigste CSR-temaet i Singapore er behandlingen av arbeidsrettighetene til fremmedarbeidere i Singapore. Rundt 600.000 utenlandske arbeidere er lovlig ansatt i Singapore som følge av mangel på lokal arbeidskraft. Disse representerer 30 prosent av den totale arbeidsstokken og er konsentrert i lavtlønnende jobber som krever få formelle kvalifikasjoner.

Mangelfull sikring av arbeidsplasser med til tider fatale konsekvenser, forekommer. Maritim sektor står for 20 prosent av dødsfall på arbeidsplassen (xiii).

Miljø og bærekraftig utvikling                                                                                      

Singapores målsetting er å være et foregangsland mht å fremme nye ideer, innovasjon og teknologi innen bærekraftig utvikling (xiv). I april 2009 lanserte den inter-departementale komiteen for bærekraftig utvikling (IMCSD) en ”Green Blueprint” som inneholder regjeringens handlingsplan for klima og miljø (xv). Myndighetene har også planer om å gjøre Singapore til en forsknings -og utviklingshub for fornybar energi og vannteknologi ved å samle ressurser fra utenlandske investorer og å utvikle samarbeidet med andre land og privat sektor. Innovasjon i disse sektorene anses som potensielle løsninger for utfordringene knyttet til Singapores meget begrensede naturressurser samt tar sikte på å redusere det miljømessige fotavtrykk.

En CSR- konferanse i regi av Singapore Compact fokuserte blant annet på at bærekraftige forretningsmodeller og samfunnsansvarlig forretningsdrift vil være konkurransefortrinn på lang sikt. De økonomiske nedgangstidene bør ikke brukes til å kutte i slike aktiviter, men heller være noe bedrifter bør utnytte strategisk til restrukturering av drift for bærekraftig økonomisk vekst. 

APEC-toppmøte i Singapore i 2009, fokuserte delvis på miljø og bærekraftig utvikling - blant annet muligheter for reduksjon av handels- og investeringshindre for miljøvennlige varer og tjenester (xvi).

Korrupsjon                                                                                                                           

Singapore blir stadig rangert som en av verdens minst korrupte stater. Myndighetsorganet med ansvar for å bekjempe korrupsjon i offentlig og privat sektor, Corrupt Practices Investigation Bureau (CPIB) (xvii), ble etablert allerede i 1952, og er direkte underlagt statsministerens kontor. Landets anti-korrupsjonslovgivning er streng.

Skatt – transparens                                                                                                            

Singapore figurerte tidligere på OECD sin ”grey list” over land som ikke oppfyller den standard for innsyn og utveksling av opplysninger som er etablert i OECDs mønsteravtale av 2005. Singaporske myndigheter igangsatte raskt arbeidet med å fremforhandle nye eller oppdaterte avtaler med til sammen 20 jurisdiksjoner, og nådde målsettingen om å avansere til OECDs ”white list” medio november 2009.

Singaporske myndigheter anmodet i mai 2009 om forhandlinger om endring av artikkel 27 om utveksling av opplysninger i skatteavtalen mellom Norge og Singapore og en generell revisjon av skatteavtalen. Norge og Singapore undertegnet 18. september 2009 en protokoll til skatteavtalen som oppdaterer artikkel 27 til den standarden som gjelder etter OECDs mønsteravtale artikkel 26. Forhandlingene om revisjon av skatteavtalen for øvrig er ennå ikke avsluttet.

Nettverk og organisasjoner som arbeider med næringslivets samfunnsansvar i Singapore

Multi-stakeholder plattformen Singapore Compact for CSR, landpartneren til FNs Global Compact (xviii), som teller om lag 240 medlemmer vokser stadig. Medlemsmassen omfatter store multinasjonale selskaper, små- og mellomstore bedrifter, NGOer, kooperativer og fag- og bedriftsforeninger (xix). Hovedformålet er å utvide dialogen og samarbeidsplattformen mellom nøkkelstakeholdere som policy- utformere, næringslivet, fagforeningene, staten, sosiale partnere, sivilt samfunn, akademikere og andre, med sikte på å utvikle, koordinere og effektivisere strategier for å fremme CSR i Singapore. Bedrifter som blir med i Singapore Compact for CSR, får blant annet tilgang til hjelp for å forbedre sin CSR-agenda. I tillegg tilbys medlemmene informasjonstjenester, deltakelse på arrangementer for nettverksbygging, opplærings- og  rådgivingsprogrammer. Mer informasjon finnes på Singapore Compacts hjemmeside (xx).

The World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) Ingen singporske bedrifter er medlem og det finnes heller ingen singaporsk næringslivsorganisasjon som deltar i WBCSDs regionale nettverk. WBCSD kan likevel være en nyttig kilde til informasjon om forretningsdrift og bærekraftig utvikling -  for et bredt spekter av sektorer (xxi).

CSR Asia beskriver seg selv som en mellomting mellom en NGO og et kommersielt konsulentselskap. Informasjon, opplæring, forskning og konsulenttjenester på CSR-temaer som selskaper i Asia møter tilbys. Blant annet utgis et ukentlig nyhetsbrev som tar for seg relevante temaer (xxii). 

Aktiviter i regi av ambassaden, Innovasjon Norge og NBAS relatert til næringslivets samfunnsansvar                                                                                                        

Ambassaden i Singapore (xxiii), herværende Innovasjon Norge-kontor (xxiv) (som også har regionalt ansvar) og Norwegian Business Association Singapore (NBAS) (xxv) setter alle CSR høyt på dagsordenen og samarbeider tett om temaet. Det arrangeres jevnlig seminarer og lunsjmøter hvor temaer som opptar det norske næringslivet i Singapore blir satt på agendaen. I dette forum har det vært avviklet to lunsjmøter for NBAS’ medlemmer med fokus på null-toleranse for korrupsjon i internasjonal handel og ”skatteparadiser”. Videre ble det våren 2009 arrangert en større konferanse om bærekraftig maritim transport med deltakelse av bl.a. Norges Rederiforbund. I oktober 2009 ble det avholdt lunsjmøte om CSR med påfølgende rundebord for representanter fra norske bedrifter i Singapore. Fokus var på CSR som ledd i bedrifters omdømmebygging. Møtet diskuterte også innføringen av ISO 26000 i 2010 og hvordan dette påvirker norske bedrifter samt Stortingsmelding nr. 10 om næringslivets samfunnsansvar. Dessuten har ambassaden i samarbeid med det lokale UD avholdt seminar med land i regionen om anti-korrupsjonsarbeid.